Lavik Gard

I 2019 hadde vi 50 vinterfora sauer, 6 ammekyr og en liten hønseflokk. Med stort og smått har vi 157 dyr som skal ha daglig stell gjennom sommeren.

Videre planlegger vi å bygge nytt storfefjøs med plass til ca 40 ammekyr. 


Vi har kjøpt 2 av nabobrukene som tilleggsjord og disponerer ytterliggere 3 gårdsbruk. Totalt driver vi 140 dekar dyrka mark og ca 120 dekar innmarksbeite.


Hvem er vi?

Lavik Gard drives av Torgeir og Kristine Lavik med sine 3 gutter. Torgeir sine foreldre bor i kårhuset på gården og er veldig engasjert i gårdsdriften.

De siste årene har også nabo Trond Skulstad blitt engasjert i utvikling og daglig drift av gården. 


Torgeir og Kristine flyttet hjem i 2013, overtok gården i 2015.

Den gang var det ikke landbruksdrift, men bygning var utleid til hest og beitene pusset om sommeren. Siden den gang er gårdsdriften økt for hvert år.


Hvordan produserer vi maten din?

I oppstarten begynte vi med tradisjonelt sauehold og ammeku.

Etter hvert er vi blitt bevisst på hvorfor denne type produksjon er "tradisjonell" i vårt distrikt.

Det er fordi landskap og klimatiske forhold gjør at det er denne type matproduksjon som er mest rasjonell, i takt med årstidene og klimatiske forhold.


Vi dyrker gress til vinterfôr på den beste jorden.

Det blir brukt til mordyrene gjennom vinteren.

Om våren kommer kalver og lam til verden samtidig som det næringsrike vårgraset begynner å spire på innmarksbeitene.


I juni tar vi dyrene med på beite i Byfjellene.

Her får sau med lam og ku med kalv gå fritt og naturlig hele sommeren.

Når høsten kommer tar vi dyrene ned igjen på innmarksbeitene.

Da sorteres avlsdyr og slaktedyr før en ny vintersesong.


På denne måten produserer vi førsteklasses mat på lokale Norske ressurser slik det har blitt drevet i generasjoner. 

Bærekraft, klima og etisk dyrehold

Hva er bærekraftig matproduksjon? 

Det mener vi er å produsere mat på lokale fornybare ressurser uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å produsere mat.


Hvordan påvirker vår produksjon klimaet? 

Dette er et høyaktuelt tema i dag. Drøvtyggere slipper ut metan både foran og bak når de fordøyer gresset.

Metan brytes så ned til Co2.

Denne delen får mye mediaoppmerksomhet og er lett å formidle.


Men den positive effekten er mer komplisert og vanskeligere å formidle i korte punchline i politiske debatter og klikkvennlige artikler. 

Først har du produksjon av vinterfôr.

Ved langvarig eng og god drift så binder en karbon i jorden i motsetning til drift med åpen åker.


Beting øker grasveksten både på innmarksbeite og i utmarksbeite. Det øker fotosyntesen som tar C02 fra luften og binder den i planter og røtter under bakken. Dette bygger karbon i jorden.


Albedoeffekten er refleksjon av sollys fra landskapet.

Et åpent kulturlandskap reflekterer mer sollys enn gjengrodd landskap.

Spesielt viktig er dette i fjellet der det normalt er snø vinterstid.

På denne måten er beitedyrene en del av et naturlig karbonkretsløp. 

Studier viser at under slike forhold binder beitedyrene mer Co2 enn de slipper ut og vil dermed være en del av klimaløsningen.


Hvordan har dyrene våre det? 

Hønsene våre får gå fritt på tunet. Hver kveld går de fint inn i hønsehuset sitt og legger seg trygt og godt.


Sauene og kyrene får utøve sin naturlige adferd.

De får sine lam og kalver om våren. Hele vår, sommer og høst får de leve fritt på beite og fjell. Der får lammene og kalvene vokse seg store på duggfriskt gras.

Vinterstid får de overvintre i et fjøs med god plass, mat og drikke. 

På denne måten ivaretar vi god dyrevelferd.


Vi er glad i dyrene våre og de skal ha det så godt som mulig mens de er hos oss. Den dagen de skal bli mat skal de behandles med respekt og hele dyret skal nyttes. 


Vi er stolt over å kunne si at vi produserer sunn kvalitetsmat på lokale Norske ressurser.

Hønsene våre har et romslig hønsehus med stor luftegård, men de går fritt på tunet største del av tiden.

@varegga_mat_fra_bergen

Alle bilder, tekst og logo er underlagt Copyright @ All Rights Reserved

VAREGGA.NO